er vel kanskje velkjent for de fleste. Å
tove ull til filt regnes som en av de eldste teknikker i verden, faktisk tror
man at den var kjent for 8000 år siden. Toving ble brukt for å gjøre ullplagg
tette, varme, slitesterke og vannavisende. Kort forklart så krymper ullfiberen
når den blir utsatt for fuktighet og bevegelse. Uvasket ull tover fortere enn
den vaskete, for såpe fremskynder toveprosessen. Altså trenger vi uvasket ull,
grønnsåpe og vann for å prøve oss på denne kunsten. I dag er tovete klær
blitt mote, og toving av figurer er blitt både en kjær hobby og en flott
kunstart.
Vi har mye bra litteratur om emnet.
En annen måte å tove på, er å strikke plagg av ull for så å tove dem.
(Dette er beskrevet flere steder på denne siden)
Tovet nisselue - annen variant
av 9403
Fra en av Pinnsvinvennene, Anne Kristin Aaseth, Stord, har vi
fått et flott tips om en annen og stilig utforming av nisseluen
9403:
"Jeg har strikket tovede nisseluer i den grønne (728) til voksne. Så
har jeg tatt og
brettet toppen ned mot brettekanten, og festet
med en stor tinnknapp til pynt.
Jeg brettet ned toppen mens luen var våt., og klemte den litt, sånn at den ble
formet."
Pulsvarmere
"Perler på
pulsen", en flott bok om perlestrikkete pulsvanter. Visste du
forresten at pulsvanter har mange forskjellige navn i vårt vidstrakte
land?
I Hallingdal kjennes de som førermar, fyriermar og handringar. Andre
navn som brukes rundt omkring er vevlingar, muflar og armringer.
Mennesker, i alle kulturer, har alltid likt å pynte seg med perler. Ja,
noen ganger var det sågar nødvendig. Man brukte perlepynt eller
broderte kunststykker rundt
håndleddene i mangel av skjorteermer, eller for å skjule skittrander
på ermekantene.
Det var faktisk tider da man gjerne bare hadde en finskjorte (eller kanskje
ingen).
Pulsvarmere: brukes rundt håndleddet
Pulsvanter: er det samme, men disse har gjerne også hull for fingrene.
Disse begrepene blir i dag brukt mye om hverandre.
I Norge har vi fremdeles perlesøm på flere av bunadene våre, og nå
er det duket for en ny epoke med perlepynting rundt omkring.
Garn som egner seg:
Tynt ullgarn som Hifa Superwash (pinner nr 2 - 2,5)
og Hifa Tykt kamgarn (pinner nr 1,5)
Får du ikke lyst til å prøve deg?
Å
strikke med perler
(Vanlig "perlestrikk" - se strikkeskolen)
Dette er ganske
”in” for tiden. Perler tres inn på tråden og settes inntil strikketøyet
etter maskene i følge et diagram. Mange
tror det er helt nytt, men hovedsakelig strikkes perlene inn i pulsvarmere nå,
og pulsvanter i alle varianter var veldig vanlig rundt århundreskiftet.
Det blir jo nesten som når du broderer perler på et strikketøy (som Solveig
Hisdal har gjort på noen av modellene i ”Dikt i masker”), men her gjøres
det altså underveis. Strikkeperlene har litt større hull enn bunadsperlene, slik at de lettere kan tres
innpå garnet, men du kan faktisk bruke disse perlene
om hverandre.
Det er mange som bruker bunadsperlene til perlestrikk, men da med ganske tynt
strikkegarn. Bunadsperlene har ellers litt mer ujevne hull enn strikkeperlene.
Perlestrikk kan også brukes til mange andre småting som luer, vesker og lignende.
Vi har mange farger, og oppskriftsbok på perlestrikk.
Dessuten har vi også garnpakker til egne modeller!
Det lønner seg å først kjøre et skylleprogram på tom
maskin for å fjerne eventuelle rester av skyllemiddel o l i maskinen.
Legg det du skal tove i maskinen sammen med 30 ml Krystal flytende grønnsåpe.
Plagget vaskes alene, for dersom du vasker flere ting sammen, øker den
mekaniske bearbeidingen og dermed også toveprosessen. Bruk heller ikke
vaskeball, bare hell grønnsåpen oppå plagget.
Bruk Normalprogram (uten forvask) ved 50 oC. (Ullvaskeprogrammet er for skånsomt).
Tilsett litt eddik i skyllemiddelkammeret på maskinen. (Grønnsåpe er sterkt alkalisk, så eddik i siste skyllevann nøytraliserer ullen igjen.)
Når maskinen er ferdig, tar du ut plagget og strekker det
litt i fasong.
Tørkes flatt, gjerne på toppen av en varmtvannstank.
Dersom du ikke er fornøyd med tovingen, kan du vaske
plagget en gang til ved 40oC, og da vet du til neste gang at du
gjerne kan vaske to plagg sammen i stedet.
Dersom du synes plagget har tovet / krympet litt for mye, kan du strekke det en
del mens det er vått.
Er du fersk på PC?
De fleste jenter har litt "knappeskrekk" i sine første
møter med nye tekniske innretninger, til forskjell fra guttene som først
demonterer, siden leser bruksanvisningen (og til slutt ofte oppbevarer delene i
en skuff, i tilfelle...).
Når det gjelder all bruk av PC, SÅ KAN DU IKKE GJØRE NOE GALT !!
(Dvs har du rotet deg inn i filbehandlingsprogram hvor du kan endre oppsett ol,
så får du alltid grundige advarsler og spørsmål om å bekrefte, før
endringene gjøres. Det samme gjelder sletting av filer).
Er du ny på tekstbehandlingsprogram, regneark ol så få først noen til å
vise deg "angre"- knappen. Da kan du bare bruke denne hver gang
"det skjer noe rart", og du blir tatt tilbake til bildet du hadde før
den siste handlingen din, og dermed er du klar til å utforske programmet uten
å være redd for at du skal forandre eller ødelegge noe.
Når de gjelder Internett, så har du en liknende knapp som heter "Tilbake". Denne finner du på verktøy-linjen på leseren din (på Internett Explorer finner du den oppe til venstre), men du kan like gjerne bruke "Backspace/Tilbake"- tasten på tastaturet ditt. (Dette er den samme tasten som du bruker for å "viske ut" tekst fra høyre mot venstre.)
Synes
du det tar lang tid å få åpnet enkelte sider på Internett?
Du kan jobbe med flere åpne vinduer. Da slipper du å sitte å
vente på f eks et bilde du ønsker å se. Det er bildene eller grafikken som
oftest tar størst plass og dem du dermed bruker lengst tid på å åpne. Dette
er avhengig av hvilket format bildene er lagret i, men selv de beste
løsningene, krever lengre åpningstid enn sider med bare tekst.
Å arbeide med flere åpne vinduer, vil si at du kan veksle mellom en side du
venter på og en annen side som du leser fra og går videre i. Dette gjør du
på denne måten: Velg Fil øverst på menylinjen (oppe til venstre), på
rullegardinmenyen du nå får, velger du ny, og så vindu. Hvis du
nå ser nede på oppgavelinjen din (nederst på skjermen), vil du se at du har
fått to knapper med samme navn, og det vil si at du nå har to kopier av samme
side, eller to "vinduer" inn mot Internett. Bruk nå den ene siden til
å surfe videre i, og den andre til å vente på "tyngre stoff". Du
veksler mellom disse ved å klikke på de respektive knappene på oppgavelinjen.
Du kan også ha enda flere åpne vinduer.
E-post adresser:
Alle e-post adresser er bygget opp på samme måte:
Først navnet på din personlige postkasse - så krøllalfa @- og til slutt
"etternavnet" som beskriver din e-postleverandør. (Den som
holder serveren som administrerer din postkasse).
Har du f eks tele2 som internettleverandør, får du også en postkasse her, og
da er "etternavnet" c2i.net. Du kan også gratis opprette postkasser
hos forskjellige leverandører, Hotmail.com er kanskje velkjent for de fleste.
Husk å sjekke at du har med "alle delene" når du sender oss din
e-postadresse!
Sover barnet dårlig ?
Et godt, gammelt kjerringråd er å bruke ull på barna når de
skal legge seg. Dette skal være veldig effektivt på barn som sover dårlig.
Man kan enten legge barnet i ullundertøy, eller man kan bruke tepper av ull.
Hvorfor dette virker så godt som det faktisk gjør, vet vi ikke, men det kan jo
være at barnet var urolig fordi at det frøs.
Dessuten har vi alle lært at ull er lurt å ha på kroppen når vi f eks
skal på skitur, fordi det absorberer væte og isolerer og holder på varmen.
(Små barn blir ofte litt våte om natten)
Et annet "bestemorsråd" er at ull hjelper mot krampe og
"voksesmerter", derfor skal man
knyte en ulltråd rundt anklene eller bruke ullsokker på de som er plaget av
dette om natten.
Har du
lyst å lære å strikke?
Det er faktisk ikke så vanskelig! Noen tips for å komme igang:
| Sjekk om det er kurser der du bor. Noen steder driver Friundervisningen slike kurser. | |
| Let opp litteratur om emnet f eks på biblioteket. Det finnes mange bøker
med grundig beskrivelse og bra bilder av alt fra å legge opp masker til å
montere plagg. Du kan også se våre linker, for der er det en hjemmeside hvor du kan hente en hel "Strikkeskole" | |
| Allier deg med en slektning eller bekjent som kan kunsten | |
| Start opp med et prosjekt når du bestemmer deg for å gå i gang. Å lage sjal til dukker er kjedelig, prøv deg heller på noe som du har lyst til å få ferdig, f eks en lue eller genser til deg selv. Velg heller et litt tykt, lettstrikket garn og et enkelt mønster. Det er her du trenger de første rådene fra din kyndige allierte. Lær deg å legge opp og å strikke rette og vrange masker, resten søker du hjelp til underveis. Før du vet ordet av det sitter du der med ditt første ferdige verk. LYKKE TIL! | |
| Pinnsvin Design har nå tatt inn flere bøker og hefter som passer meget godt for nybegynnere! |
Dette merket står for "ren, ny ull". "Ren" betyr at vi har å gjøre med 100%ull, og "ny" betyr at ullen er produsert av fibre som ikke har vært brukt tidligere. Alt ullgarn fra Hillesvåg har Woolmark-merket.
Håndvask eller maskinvask?
Vi må bare erkjenne det - Vi bruker mye ullplagg her,
men vi vasker alt i maskin!
Vi vil ikke uten videre anbefale dette til andre - alle garntyper kommer med
vaskeanvisninger, og det eneste vi i utgangspunktet kan anbefale er å følge
disse!
Men vi kan forklare hvorfor og hvordan vi vasker våre plagg i maskinen:
Først og fremst: Dette er helt avhengig av hvilken maskin du har, og hvilke
programmer og innstillingsmuligheter som finnes på maskinen. (Vi har en meget
god maskin)
Ullplagg skal heller ikke "vaskes ihjel" - Mange ganger holder det å lufte
plaggene. Ubehandlet dvs f eks fri for superwashbehandling - har ullen en
selvrensende effekt pga lanolininnhold, og noen garntyper har dette i større
grad enn andre (se ALPAKKA garnet).
Vi vasker plaggene i maskinen på ULLVASKEPROGRAM med egnet VASKEMIDDEL FOR ULL f
eks flytende MILO, og vi vasker alltid med KALDT VANN i maskinen - dvs 0 o
C.
På denne måten føler vi at plaggene faktisk får en mer skånsom behandling enn
ved håndvask. Ullvaskeprogrammet behandler plaggene skånsomt (kanskje mer enn
ved krysting og klemming for hånd), vannet kommer fort ut av plagget ved
sentrifugering, og pga at vi vasker kaldt, får vi ingen temperaturforskjell ved
skylling og dermed ingen krymp effekt!
(Vi vasker kun ved høyere temperaturer når vi skal tove/krympe)
Spesielt dette med å vaske kaldt, tror vi er årsaken til at plaggene våre holder
seg så fine.
Mindre hygienisk er det heller ikke: Man trenger 60oC for å ta
knekken på diverse mikroorganismer, og denne temperaturen kan uansett ikke
brukes ved vask av ullplagg.
Til slutt vil vi gjerne si at vi har barne ullplagg her som har gått i arv, vært
i flittig bruk, er strikket for opp til 20 år siden, har kun vært vasket i
maskin og ser ut som nye plagg!
Håndvask: Vask plagget i lunkent vann (maks 40oC), og bruk et vaskemiddel som ikke bleker og som er godkjent for Woolmark-plagg. Vreng plagget for å beskytte eventuelle løse fibre på overflaten. Pass på at vaskemiddelet er helt oppløst før plagget legges i vannet. Du kan bløtlegge plagget maks 5 minutter, slik at smuss løser seg opp, før du forsiktig klemmer vannet gjennom strikkeplagget. Ikke kryst eller vri! Plagget skylles først i varmt vann, så i kaldt vann. Bruk gjerne skyllemiddel dersom garnet / plagget tåler det. (OBS Til Superwash garn skal det ikke brukes!) Etterpå rulles plagget mellom rene håndklær, ikke vri!. Deretter strekkes plagget i form mens det ennå er fuktig. Tørkes ferdig på flatt underlag eller foldet dobbelt på en snor (for at ikke plagget skal strekkes).
Maskinvask:
(Dette er en standard metode - Du kan også bruke vår metode som er skissert
over)
Vreng plagget for å beskytte eventuelle løse fibre på
overflaten. Bruk Woolmark-programmet (eller
ullprogrammet) ved 40oC, og et vaskemiddel som ikke bleker og som er
godkjent for Woolmark-plagg. Tørkes på flatt
underlag eller foldet dobbelt på en snor (for at ikke plagget skal strekkes).
Fra en av pinnsvinvennene Kristine Neeraas har vi fått flere tips ang vasking av ullplagg:
![]() |
Vi tar gjerne imot tips og triks fra dere også! |